Regjeringen kutter refusjonen til kiropraktorer – hva betyr dette for deg?
Hvert år rammes 1,4 millioner nordmenn av muskel- og skjelettplager, som allerede er landets største og dyreste helseutfordring. Nå har Regjeringen bestemt seg for å kutte refusjonsordningen til kiropraktorbehandling, en beslutning som ikke bare vil ramme økonomisk sårbare grupper, men også føre til økt press på en allerede overbelastet fastlegeordning og lengre helsekøer. Dette kuttet, som angivelig skal spare 140 millioner kroner årlig, vil i realiteten koste landet langt mer.
Hva står på spill?
Refusjonskuttet betyr at pasienter som tidligere fikk støtte til behandling hos kiropraktor, nå må dekke hele kostnaden selv. Dette rammer spesielt kvinner, lavtlønnede og de i fysisk krevende yrker som helse- og omsorgssektoren, renhold og servicenæringen – grupper som allerede har en høy forekomst av muskel- og skjelettlidelser. Disse pasientene, som ofte prioriterer behandling for å klare å stå i jobb, vil nå møte nye økonomiske barrierer.
Konsekvenser for helsevesenet
Når færre har råd til å oppsøke kiropraktor, vil mange i stedet søke hjelp hos fastlegen. Dette vil øke presset på en fastlegeordning som allerede er på bristepunktet. Behandlingsalternativene for disse pasientene er begrenset: Fysioterapi med offentlig driftstilskudd har typisk ventetid på 8-12 uker, og mange pasienter kan ikke vente så lenge med smerter. For enkelte kan dette føre til langvarig sykefravær eller behov for dyrere spesialistbehandling – løsninger som øker kostnadene både for pasienten og samfunnet.
Hvorfor dette er feil prioritering
Et behandlingsforløp hos kiropraktor består i gjennomsnitt av 5,7 behandlinger, sammenlignet med 17 behandlinger hos fysioterapeut med offentlig støtte. Kiropraktoren kan også diagnostisere og henvise til spesialister, noe som avlaster fastlegene og bidrar til raskere behandling. Å kutte denne støtten strider ikke bare mot målene i Samhandlingsreformen, men risikerer også å svekke det tverrfaglige samarbeidet i helsevesenet.
Vi trenger din støtte!
Denne endringen vil ikke bare ramme enkeltpasienter, men hele helsevesenet og forskningen på muskel- og skjelettplager. Vi landsforeningen for Vestibulære sykdommer oppfordrer alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å stå sammen mot dette kuttet. Del budskapet i sosiale medier, tagg oss i innleggene dine, og bruk vår informasjon fritt i samtaler med politikere, medier eller andre beslutningstakere.
Om du har influensere i ditt nettverk, håper vi du tar kontakt med dem og oppfordrer dem til å bruke plattformene sine til å belyse denne saken. Sammen kan vi sørge for at Regjeringen forstår de alvorlige konsekvensene av dette kuttet.
Del budskapet – og la oss kjempe for pasientenes rettigheter sammen!
Norsk kiropraktorforening er pådriver for oppropet. Norsk Kiropraktorforening (NKF) er en utøverorganisasjonen for kiropraktorer i Norge og samler med svært få unntak alle landets kiropraktorer som har offentlig godkjenning og som kvalifiserer til medlemskap i organisasjonen.
Med bakgrunn i denne erfaringen har forskere fra Høgskolen på Vestlandet i samarbeid med Balanselaboratoriet på Haukeland Universitetssykehus nylig gjennomført et doktorgradsprosjekt med flere studier om muskelskjelettsmerter blant pasienter med langvarig svimmelhet, dvs. 3 måneder eller mer. Konklusjonen er at svimmelhet henger tett sammen med muskelskjelettsmerter, og at smerter kan bidra til å opprettholde eller forverre svimmelheten.
Nakke-, skulder og ryggsmerter er det som rapporteres oftest, men det viser seg imidlertid at det ikke har så stor betydning hvor man har vondt, men hvor mange kroppsområder man har vondt i. Jo flere områder i kroppen med smerter, desto sterkere var svimmelhetssymptomene og begrensning i daglige funksjoner blant pasientene som deltok i studien. Høyere antall smerteområder i kroppen indikerte også større grad av svimmelhetsplager ett år senere, noe som tyder på at smerter er en medvirkende faktor for vedvarende svimmelhet.
Vestibulær diagnose, enten episodisk eller konstant, ser ikke ut til å spille noen rolle i denne sammenhengen. Kjønn spiller derimot en rolle i form av at kvinner har mer utbredt smerte enn menn og mer intens svimmelhet. Vi vet dog lite om årsaken til dette, om det skyldes hormoner, gener, eller har en sosiokulturell forklaring.
En teori om årsaken til sammenhengen mellom smerter og svimmelhet er det anspente bevegelsesmønsteret for å unngå å trigge svimmelheten. Det kan også være en overfølsomhet i nervesystemet, som vi blant annet ser ved langvarige ryggsmerter. Uavhengig av årsaksforklaring, er budskapet at det er viktig å være oppmerksom på muskelskjelettsmerter hos personer med langvarig svimmelhet, da smerter og svimmelhet potensielt kan påvirke hverandre gjensidig. Denne kunnskapen kan bidra til å identifisere pasienter som er i fare for å utvikle langvarige plager på et tidligere tidspunkt, eller bryte sirkelen som opprettholder plagene. Muskelskjelettsmerter bør derfor rutinemessig undersøkes og behandles hos personer med svimmelhet.
En naturlig respons på både smerter og svimmelhet er å unngå å utføre de aktivitetene som forverrer plagene. Det kan oppleves fornuftig og riktig der og da, men på lang sikt kan det virke mot sin hensikt. For kroppen sier vi «motion is lotion», bevegelse er som balsam for kroppen. Dette gjelder både for kroppens muskelskjelettsystem, og for vestibulærapparatets mulighet for å kalibrere seg mot normal funksjon. Det finnes ikke noe fasitsvar for hvor mye eller hvilken bevegelse som er riktig for den enkelte, det er individuelt. Ta gjerne kontakt med en fysioterapeut eller annen behandler som kan veilede mot riktig intensitet og progresjon.
Vestibulære sykdommer påvirker balansen og kan utløse svimmelhet, desorientering, og kvalme ved eksponering for visse typer visuelle og fysiske stimuli. Disse utfordringene stiller helt andre krav til universell utforming enn det som hittil har vært standard praksis. Eksempelvis vil en bred rampe eller en trapp med tydelig merking være nyttige tiltak for en person med bevegelseshemming, men for en person med vestibulære sykdommer kan de samme løsningene være utilstrekkelige, eller til og med utløse symptomer.
Dette problemkomplekset illustreres godt ved konkrete eksempler fra både helsevesenet og kulturarenaer:
På Haukeland sykehus har et nybygg en vindeltrapp med staver som går langs gelenderet. Denne konstruksjonen, som for mange fremstår som estetisk tiltalende, utløser svimmelhet hos pasienter med vestibulære sykdommer. Disse pasientene opplever at slike visuelle elementer forstyrrer balansen og gjør det utfordrende å navigere i bygget.
Ved Unicare Røros Rehabiliteringssenter finnes det spiler i veggene som skaper lignende problemer. Pasienter kan oppleve å miste balansen eller bli desorientert bare ved å entre et rom der disse spilene er en del av innredningen.
På konserter kan blinkende lys være en utløsende faktor for migrene og svimmelhet hos personer med vestibulære sykdommer. Manglende varsling om slike lyssettinger fører til at denne gruppen ikke kan delta på lik linje med andre i kulturelle arrangementer.
Disse eksemplene viser tydelig at de som planlegger bygninger, utforminger og arrangementer ofte ikke er klar over de spesielle behovene som personer med vestibulære sykdommer har. Det er et pressende behov for økt bevissthet og kunnskap på dette området, både innen arkitektur, byplanlegging og blant arrangører av offentlige begivenheter.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har derfor lansert kampanjen “404 – Universell utforming not found”. Under Balanseuka setter vi fokus på barrierer personer med vestibulære sykdommer møter. Gjennom økt synlighet og bevissthet håper vi å kunne påvirke både politikere, planleggere, arkitekter og helsepersonell til å ta hensyn til de spesifikke behovene som personer med vestibulære sykdommer har.
For at universell utforming virkelig skal være universell, må den omfatte alle – også de med vestibulære utfordringer. Kampanjen 404 er et skritt på veien mot et mer inkluderende samfunn, der barrierer fjernes og alle kan delta på lik linje.
Kan du se hva som kunne blitt gjort for å gjøre bildene under bedre tilpasset for personer med vestibulære sykdommer?
Anita er utdannet spesialpedagog og barne- og ungdomsarbeider, og begynte i ny jobb som lærer i 2004. Dessverre var det også året hun begynte å bli syk. Anita begynte å slite med svimmelhet og balanseproblemer, og utviklet etter hvert tinnitus. Da hun oppsøkte leger for å få klarhet i symptomene, klarte de ikke å finne gode svar, til tross for flere tester og undersøkelser. Dette skulle bli starten på en ti år lang kamp for å finne årsaken til hennes sykdom.
Legene undersøkte først om sykdommen kunne være multippel sklerose (MS), en kronisk sykdom som forårsaker skader i nervesystemet. For i motsetning til andre pasienter med vestibularisschwannom, så var hørselen til Anita i god behold. Det var derfor vanskelig å finne ut hva sykdommen hennes var, da de tidlige MR-skanningene etter MS ikke ga gode svar.
I løpet av denne perioden ble symptomene gradvis verre og verre. – Jeg ble så dårlig at jeg ikke kunne gå uten staver. Når jeg gikk så skeinte jeg til høyre, og en gang falt jeg når jeg slukket lyset, forteller Anita. I tillegg begynte hun å føle seg utmattet i hverdagen. Kroppen var sliten, og hun opplevde hjernetåke.
Siden sykdommen stadig ble verre, så bestilte legene en ny MR-undersøkelse. Men det skjedde først ti år senere, i 2014. Det var da de oppdaget en svulst som presset på balansenerven til Anita, på medisinsk språk kjent som vestibularisschwannom. Vestibularisschwannom er en sjelden tilstand, med omtrent 100 nye tilfeller i Norge hvert år. Først etter diagnostiseringen i 2014 forstod Anita at hun hadde blitt rammet av en vestibulær sykdom.
Skadet selvtilliten
Årene med sykdom uten diagnosen var en tung tid for Anita, spesielt for hvordan den påvirket henne i arbeidslivet. Den varige trettheten og utmattelsen gikk på selvtilliten løs, og hun begynte å tvile på hvorvidt hun dugde i arbeidslivet. Men med vestibulære sykdommer jobber kroppen mye for å kompensere for svimmelheten, hørselstapet og andre symptomer, noe som gjør kroppen ekstra sliten. Slikt er derimot vanskelig å vite, når både hun og legene hun først oppsøkte hadde begrenset kunnskap om vestibulære sykdommer.
God hjelp til rehabilitering
Til slutt ble Anita gammaoperert i 2015, for å stoppe veksten til svulsten hennes. Hun opplever fortsatt noen følgesykdommer etter svulsten, men heldigvis har Anita fått mye god hjelp gjennom årene. I 2015 ble hun henvist til vestibularis-teamet ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, som er ansvarlig for den nasjonale behandlingstjenesten for hennes diagnose. Der begynte hun på mestringskursene som sykehuset arrangerte. Og før møtet med Haukeland sykehus fikk hun kontakt med en dyktig fysioterapeut, som hadde god kunnskap om rehabiliteringsmetoder for vestibulære sykdommer. Anita hadde derfor gjort seg godt kjent med øvelsene for vestibulær trening allerede før hun kom til Haukeland, noe som positivt overrasket de hun møtte.
Balanseøvelser i hverdagen
Vestibulær trening består av varierte øvelser for å stabilisere balanse og svimmelhet. For Anita har det vært viktig å innarbeide disse øvelsene i hverdagen. – Det er viktig å gjøre det gøy og interessant, og for meg funker det å gjøre de ute, forteller hun. Blant annet er Anita mye ute i naturen, og gjør derfor øvelser som å følge trelinjen i horisonten mens hun går tur i marka. Hjemme har hun en balanseball på badet, som hun står på mens hun pusser tennene. I tillegg driver hun med bassengtrening, som gir henne et trygt sted å gjøre øvelser uten risiko for å bli skadet hvis hun faller. I bassenget gjør hun både intervalltrening og balanseøvelser. – Disse øvelsene er viktige for meg, for jeg blir dårlig hvis ikke jeg gjør de, forklarer Anita.
Tar imot hjelp
Anita har bevisst vært ivrig på å motta hjelp for rehabiliteringen. I fem år har hun blitt fulgt opp ved Haukeland sykehus, der har hun også mannen deltatt på mestringskurs. I tillegg har hun fått god hjelp etter to opphold ved Helsepartner Rehabilitering i Alta, der hun fikk hjelp med å tilpasse øvelser og treningsplaner etter hennes interesser.
Anita har også tatt imot støtte fra kommunale tilbud. Gjennom NAV har hun fått tilgang til en scooter, som hun bruker i perioder der hun er ekstra svimmel og sliter med å bevege seg. – Jeg føler jeg har vært god på å innse at hjelpen ikke kommer til meg, men at jeg må oppsøke den selv. Jeg har vært god på å oppsøke hjelp og har generelt stått på for å lete etter god informasjon. Og det er et viktig budskap i det – om du er syk, søk etter hjelp, oppfordrer Anita.
Til slutt understreker hun hvor viktig det er å søke psykisk helsehjelp når man har en kronisk sykdom. – Ta imot psykisk hjelp før du virkelig trenger det, sier Anita.
Aktiv i organisasjonslivet
Det har vært en stor omstilling for Anita å gå fra en aktiv hverdag til å være utenfor arbeidslivet. Det har derfor vært spesielt viktig for henne å bli involvert i frivilligheten og å engasjere seg i saker hun brenner for. Hun er aktiv i organisasjonslivet og har tatt på seg mange verv. Blant annet sitter hun i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er likeperson for Hodepine Norge, og er brukerrepresentant ved Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Ikke minst sitter hun i landsstyret til Landsforeningen for vestibulære sykdommer (LFVS).
For Anita har LFVS vært en kilde til god kunnskap og et godt felleskap med andre i samme situasjon. Det var av disse grunnene hun oppsøkte organisasjonen, men hun har også lyst til å bidra selv. – Jeg ønsket å trekke fra mine erfaringer og bruke de i organisasjonen, for det er ofte lite hjelp å få på grunn av for lite kunnskap, forteller Anita.
– Vestibulære sykdommer kan virke veldig isolerende, og man kan føle at det ikke finnes noe man kan gjøre. Så det er spesielt viktig å prate om muligheter, sier Anita.
Det er spesielt viktig for henne at man sprer informasjon om hvilke hjelpemidler og støtteapparater man kan nå ut til. Det har derfor vært et mantra for henne å sette fokus på hvilke muligheter som finnes der ute, slik at de med vestibulære sykdommer kan bedre ta eierskap over situasjonen. – Selvsagt har mye endret seg etter diagnosen, men det handler om å oppsøke og få på plass nye ting – å se muligheter i stedet for begrensninger.
Til slutt oppfordrer Anita til at andre engasjerer seg i organisasjoner som LFVS. – For en organisasjon som LFVS er det viktig med mengde og mangfold: Jo flere som bidrar, jo sterkere, klokere og triveligere er det å være i organisasjonen!
Lørdag 31. august 2024 var det endelig klart for Jubileumskonferanse på Sundvolden hotell. Landsforeningen for vestibulære sykdommer fylte nemlig 10 år 25. juni i år! Det hele startet tidlig med en nydelig lunsj og velkomsttale fra styremedlem Kjetil Theodorsen. Deretter gikk ferden til konferansesalen, hvor Arnt “Happiator” Sæther kickstartet showet med et (alvorlig) foredrag om glede. Her ble det gått inn på hva glede er, hvor man kan finne glede og viktigheten av glede i hverdagen. Dette var en skikkelig vitamininnsprøyting og satte tonen for resten av oppholdet! Videre var det klart for erfaringsutveksling. Forsamlingen ble delt inn i grupper og mange gode og konstruktive diskusjoner om både gleder og sorger fulgte.
Neste foredragsholder ut var Terje André Olsen, som er 2. nestleder i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og forbundsleder i Blindeforbundet. Han ga et unikt og interessant innblikk i blant annet FFO, kampanjen “404 – Universell utforming not found” og brukermedvirkning. Helt på tampen fikk forsamlingen gleden av å høre Anna Lejerstedt fortelle om medisinsk yoga. Anna har vært en viktig støttespiller for foreningen helt fra begynnelsen, og fikk for dette overrakt et svært velfortjent hederstegn fra styret.
Senere på kvelden, og etter litt egentid, var det duket for et av konferansens absolutte høydepunkt, nemlig Jubileumsmiddag. Her ble det servert en delikat treretter, før oppmerksomheten ble rettet mot skjermen foran i lokalet, hvor Sidsel Fiskaa Hagen tok forsamlingen gjennom foreningens historie helt fra oppstarten og til i dag. Videre tok styreleder Lene Mari Olsen ordet og fremførte en fantastisk og rørende festtale. Dette satte virkelig spor. Under denne seansen fikk også de fire grunnleggerne av foreningen, herunder Sidsel, overrakt velfortjente æresmedlemsskap. Med dette fikk LFVS sine første æresmedlemmer. En innholdsrik lørdag ble rundet av på dansegulvet med linedance med tilhørende latter, smil og en god dose feiltrinn.
Utdeling av æresmedlemskap til foreningens grunnleggere.
Også påfølgende dag, søndag, var fylt med innhold. Allerede klokka 09:00 sto styremedlem Anita Hammervik på scenen for å dele av sin enorme kunnskap og lidenskap for likepersonarbeid. Her ble det satt fokus på blant annet viktigheten av å ha likepersoner og LFVS sitt pågående arbeid for å få etablert et likepersontilbud. Anita ble avløst på scenen av Haakon Kuhnle Andresen, som er nevrokiropraktor og en av grunnleggerne av Kvantumklinikken i Tønsberg. Med stort engasjement fortalte han om hjernen og nervesystemet og hvilken betydning dette kan ha for svimmelhet og vestibulære sykdommer, samt innfallsvinkler for behandling av denne typen sykdom. Dette til stor begeistring fra forsamlingen.
Forsamlingen hadde mer godt i vente da fysioterapeut Narve Bjørneseth fra Apexklinikken i Oslo overtok scenen. Han ga et unikt innblikk i rehabilitering med fokus på særlig tilnærmingene én-til-én vs. tverrfaglig team. Narve har, i likhet med Anna, vært en sentral støttespiller for foreningen i mange år, og fikk for dette også overrakt et svært velfortjent hederstegn fra styret. Jubileumskonferansen og en innholdsrik helg ble rundet av med en trivelig og sosial lunsj på hotellet.
Styret ønsker å takke alle deltakere for deres bidrag til at dette ble en vellykket jubileumsfeiring med nære samtaler og god atmosfære. Vi håper å se alle igjen ved en senere anledning.
